Dette må du vite om avfallstanker til vakuumtoaletter

12 januar 2021

Det finnes flere løsninger for avfallet fra et vakuumtoalett, men ikke alle løsninger egner seg overalt – eller i det hele tatt. For å slippe å gjøre grove, dyre feil som skader lokalmiljøet, har vi samlet noen tips til deg som drømmer om vakuumtoalett på hytta.
 

I jakten på hjemmekomfort på hytta, og spesielt den ultimate toalettløsningen, er det lett å miste oversikt over alle hensyn som må tas. Men å tråkke feil her kan fort bli dyrt – vi gir derfor en enkel innføring i hvilke løsninger som eksisterer så du kan velge riktig løsning for din hytte.

Dette er et vannklosett i «hytteverden»

Den tradisjonelle hytta som vi nordmenn er så glad i, skal gjerne ha høy komfort – men det skal være noe litt spesielt å komme på hytta også. Tilbake i tid handlet hyttelivet mye om å komme tilbake til naturen, og komfortnivået var ikke prioriteten. Små hytter med utedo, hvor man gikk til elva for å hente vann eller smeltet snø, er det fortsatt mange av i dag. Med tiden har økt komforten blitt viktigere på hytta hvor vi tilbringer mer og mer av fritiden vår.

Valget av toalettløsning er viktig for mange hytteeiere: det skal være pålitelig, enkelt å ta i bruk og for mange er minst mulig håndtering av avfall et viktig poeng.
Sunwind_Vortex_vakuum_toalett.jpg

Vakuumtoalett – det ultimate hyttetoalettet

Den toalettløsningen som byr på høyest grad av komfort, og minst mulig håndtering av avfall og ubehagelig lukt, er vakuumtoalettet.

Et vakuumtoalett er et vannspylende toalett som ved hjelp av et vakuum gjør det mulig å redusere vannforbruket som igjen er særdeles gunstig for å unngå store utslipp til for eksempel en tett tank som må tømmes. Ofte har vakuumtoaletter beregnet for bruk på hytta en kvern og vakuumpumpe hvor avfallet kvernes opp og sendes det ut i en tank, men teknologien som utgjør et vakuumtoalett krever ikke en kvern. Enkelte vakuumtoaletter, som Vortex, blir også kalt kverntoaletter på grunn av prosessen hvor avfallet kvernes opp til mindre partikler, og derfor tar mindre plass i avfallstanken.

Et vakuumtoalett krever tilgang på vann for å fungere, men for Vortex vakuumtoalett er det ingen krav til trykkvann. Vannet kan altså komme fra et vannopplegg som du typisk har lagt opp på en 12 volt hytte, fra en vannsisterne eller vannkanne ved siden av toalettet, eller dersom du har innlagt vann, kan du koble toalettet til dette opplegget. Mens et ordinært vannklosett bruker vann for å transportere avfall, bruker et vakuumtoalett nettopp vakuum. Dette gjør at mengden vann som trengs per spyling er betydelig lavere enn det som er nødvendig hjemme, for eksempel bruker Vortex vakuumtoalett kun 6 dl vann per spyling.

Det finnes flere tankløsninger tilgjengelig for et vakuumtoalett, typisk vil valget stå mellom tett septik, slamavskiller/infiltrasjon eller biotank. Hvilken tank som passer best på din hytte, vil være avhengig av flere faktorer som avfallshåndtering, miljøhensyn, ditt budsjett og lokale bestemmelser for å nevne noe.

Ofre en tank(e) på miljøet

For miljøet rundt hytta vil antakeligvis bli påvirket av hvilken avfallstank du til slutt ender opp med.

Spesielt er vannkvalitet er et viktig aspekt du må ta hensyn til enten du vil eller ei, det er nemlig flere store hyttekommuner som ikke vil tillate tankløsninger som for eksempel biotank for kompostering av toalettavfall fra vakuumtoaletter. Avløpsvann er en potensiell forurensningskilde som vil kunne påvirke vannkilder, tenk spesielt på drikkevannet i områder med brønner, borebrønner og lignende. Avløpsvann inneholder en rekke organismer som kan forurense vannet, og tarmbakterier (e.coli og koliforme bakterier) kan påvises i vannprøver. Dette er en svært viktig grunn til at løsningen med biotank ikke vil være tillatt i mange hyttekommuner.

Vi tar en nærmere kikk på de forskjellige løsningene slik at du kan gjøre det valget som passer din hyttes behov best. Legg merke til at når vi snakker om avfall i denne konteksten, er dette slam og avløp.

Tett septik, infiltrasjon/slamavskiller eller biotank

Før vi fordyper oss helt i hvert enkelt alternativ og deres fordeler og ulemper, tar vi en rask oppsummering av alternativene som finnes på markedet. Det er i hovedsak tre alternativer til tank som brukes i dag; tett septiktank, slamavskiller/infiltrasjon og biotank.

Det er flere egenskaper som skiller disse alternativene fra hverandre, og en viktig faktor her er igjen avfallshåndtering. For både slamavskiller og septiktank må hytta ha tilgang til vei slik at en tømmebil kan tømme tanken, men i praksis betyr dette for deg som hytteeier at du ikke trenger å gjøre stort av avfallshåndtering – avfallet i tanken blir tømt av tømmebilen. I flere og flere kommuner blir det nå et krav om årlig tømming av septik eller slamavskiller, dette er uavhengig av om tanken er full eller ikke. Sjekk gjeldende regelverk med din hyttekommune. En biotank forutsetter at du gjør mer av jobben selv: tanken fungerer til dels som en slamavskiller hvor partiklene blir holdt tilbake i et filter (ofte en slags striesekk) mens væsken blir silt videre og ut i en infiltrasjonsgrøft. Når striesekken er full av fast avfall, må du selv kvitte deg med denne på et egnet sted for etterkompostering. Merk at denne løsningen ikke vil være tillatt i en rekke kommuner, husk derfor alltid å høre med din kommune før du går i gang.

Dette er en tett tank

Med en tett tank mener vi gjerne en septiktank som er helt tett. Når du trekker ned i toalettet, blir avfallet kvernet opp og sugd ut i septiktanken. En tett tank er som navnet tilsier helt tett, og vil vanligvis ikke skille fast avfall fra avløpsvann. Tanken vil typisk graves ned i bakken eller eventuelt plasseres under terrasse eller lignende. En tømmebil vil tømme tanken ved behov eller årlig dersom din kommune krever dette, og løsningen krever derfor at det er vei frem til hytta.

Dette er en biotank

En biotank er en komposteringstank som vanligvis har to kamre: det første kammeret fungerer som en kurv, og kles med en striesekk. I denne kurven samles fast avfall, mens striesekken siler resten av svartvannet ut i neste kammer, og deretter ut i en infiltrasjonsgrøft. Striesekken må byttes ut når den er full eller minst to ganger i året, og deretter flyttes til et egnet sted for etterkompostering. Denne løsningen krever derfor betydelig mer av hytteeier i form av avfallshåndtering.

En biotank kan være aktuell for hytter som ikke har kjørbar vei frem og derfor ikke kan ha tank som må tømmes av tømmebil. Det er likevel svært viktig at du som hytteeier er kjent med gjeldende regelverk i din hyttekommune da løsningen med biotank ikke er tillatt i en rekke store hyttekommuner. Mange kommuner har plikt til å føre tilsyn med avløpsanlegget, men med en biotank for kompostering av toalettavfall er det umulig for kommunen å holde tilsyn med anlegget, som er blant grunnene til at denne løsningen er ulovlig i mange store hyttekommuner.

Rent drikkevann er selvsagt heldigvis topp prioritet for kommunene rundt om, og som nevnt tidligere kan biotanken med sine utslipp være ulovlig i flere kommuner også på grunn av at løsningen kan forringe vannkvaliteten i området. Flere steder har kommunen plikt til å føre tilsyn med anlegget, noe som vanskelig lar seg gjøre med en biotank da løsningen er avhengig av oppfølging fra hytteeieren selv, i motsetning til for eksempel tett tank som er avhengig av renovatør.

Dette er en slamskiller/infiltrasjonstank

En slamskiller/slamavskiller/infiltrasjonstank er en septiktank med to eller tre kamre innvendig hvor faste partikler og flyteslam holdes tilbake fra resten av avløpsvannet, og fungerer som et rensetrinn for svartvannet. Mange hytteeiere er kjent med denne typen tank for gråvann, hvor vannet til slutt filtreres ut i grøfter, i motsetning til tankene for svartvann hvor det filtrerte svartvannet blir værende i kammeret i den tette tanken.

I noen hyttekommuner der slamavskillere har blitt godkjent, har det vært mulig å tømme denne sjeldnere enn en tett septiktank. De senere årene har det likevel blitt mer og mer vanlig at kommunene krever at tankene skal tømmes årlig uavhengig av tanktype. Husk å alltid sjekke gjeldende regelverk for din hyttekommune.

I teorien vil alle toalettløsninger som er laget for hytter, passe på hyttene, men i praksis er det, i tillegg til alle faktorene nevnt over, lokale lover og regler som vil kunne begrense bruk av forskjellige løsninger. Det er derfor viktig å sjekke at din løsning er i tråd med gjeldende regelverk i din hyttekommune.

Ikke alle løsninger er tillatt overalt720075.png

For det er dessverre ikke sånn at fordi en toalettløsning er laget for hyttemarkedet, er denne løsningen tillatt på alle hytter.

Det meste av regelverk for hytter og fritidsboliger er styrt på kommunenivå, men det finnes også flere nasjonale lovverk å forholde seg til. Dette betyr at du som hytteeier må passe på å alltid sjekke hva som gjelder i din kommune i tillegg til relevant nasjonalt lovverk. Vi anbefaler deg alltid å ta kontakt med din hyttekommune – det er mye man skal holde styr på!

Hvis vi tar for oss eksempelet med vakuumtoalett er det blant annet forurensningsforskriften, forurensningsloven, plan- og bygningsloven, og lokale reguleringsplaner med bestemmelser for vann- og avløpsløsninger man må forholde seg til. Sjekk alltid ut din hyttekommunes hjemmesider og lovdata for å finne oppdatert informasjon. Å sette opp en toalettløsning uten korrekte tillatelser, vil fort bli dyrt!

 

Andre toalettløsninger for din hytte

Det finnes en rekke toalettløsninger på hyttemarkedet, og det kan være vanskelig å orientere seg. Avhengig av om hytta er helt strømløs, har 12 eller 230 volt, innlagt vann eller ei, plass under gulv eller ikke – og hvilken kombinasjon av disse parameterne akkurat din hytte har, vil kunne ekskludere en del løsninger fra hva som er mulig hos nettopp deg.

Kort oppsummert har vi: biologiske toaletter i små og store systemer, forbrenningstoaletter, vakuumtoaletter og en skokk med mindre avlastningstoaletter som typisk vil være urinaler, campingtoaletter, portable toaletter osv.

Det som i størst grad skiller en løsning fra en annen, er hvordan avfallet skal håndteres. Dette vil igjen være avhengig av andre faktorer: dersom du ønsker et vannklosett på hytta, er du avhengig av vann, utslippstillatelse, en tankløsning for dette, og en ordning for tømming av avfallet i tanken. Dersom du kun ønsker å oppgradere fra utedo til en «innedo» hvor eneste forskjell er at du kan ha toalettet inne på hytta men fortsatt har biologisk avfall du selv må tømme, vil dette være en rimelig løsning som i hovedsak kun krever plass til toalettstolen og avfallsbøtte, og vifte for å trekke ut lukt fra toalettet. Med urinseparerende toaletter som

Urisep kan avfallsbøtta være plassert i toalettstolen, eller under gulv dersom du har plass. Jo nærmere hjemmekomfort du ønsker på hytta – og dermed minst mulig avfall å måtte håndtere, jo dyrere er ofte løsningen. For deg som hytteeier er det derfor lurt å ha en idé om hvilket budsjett du har, hvilken komfort du ønsker/hvor mye av avfallsjobben du selv er villig til å gjøre.